aiPortraitSlik merker du KI-genererte bilder av personer etter AI Act: guide 2026
Teamet i aiPortraitSkrevet med AI-hjelp16 min lesetidKort fortalt
- Fra 2. august 2026 gjelder artikkel 50 i forordning (EU) 2024/1689, AI Act: syntetisk innhold må kunne oppdages maskinelt, og når det er en deepfake, må det varsles synlig (Europakommisjonen, FAQ om artikkel 50).
- Digital Omnibus – forordning (EU) 2026/1744, i kraft 27. juli 2026 – utsatte fristene for høyrisiko, men rørte ikke artikkel 50: datoen for åpenhet er fortsatt den i august (Future of Privacy Forum, 2026).
- Et fotorealistisk portrett av en person – selv om personen ikke finnes – faller inn under definisjonen av deepfake. En tegneserieavatar eller en åpenbart stilisert illustrasjon gjør ikke det.
- Det er to ulike forpliktelser: modellens tilbyder merker utdataene maskinlesbart (artikkel 50.2); den som publiserer bildet, merker det synlig (artikkel 50.4). Den andre dekker ingen andre for deg.
- Brudd på artikkel 50 havner i sjiktet opptil 15 millioner euro eller 3 % av global omsetning, det som er høyest (artikkel 99.4 i AI Act).
Hvis teamet ditt i et år har publisert KI-genererte bilder på nettstedet, i katalogen og i kampanjer, endret 2. august 2026 noe som påvirker det daglige arbeidet ditt: disse bildene er ikke lenger bare en kreativ beslutning, de er regulert innhold. Og den delen som er ditt ansvar – den synlige merkingen på siden – løser ikke verktøyet du genererer med. Hos AIsToHire utvikler vi aiPortrait, en app for generering av fotorealistiske portretter med KI, så dette spørsmålet får vi hver uke. Denne guiden svarer på det med lovteksten, Kommisjonens retningslinjer fra juli 2026 og atferdskodeksen for hånden.

Hva krever egentlig artikkel 50 fra 2. august 2026?
Artikkel 50 i AI Act pålegger to ting for KI-generert innhold: at maskinen kan oppdage det, og at personen kan få vite det. Den første påhviler den som bringer det generative systemet ut på markedet, som må merke utdataene «i et maskinlesbart format» og gjøre dem «oppdagbare som kunstig generert eller manipulert» (artikkel 50.2). Den andre påhviler den som tar systemet i bruk og publiserer resultatet: hvis det er en deepfake, må vedkommende opplyse om det (artikkel 50.4). Den gjelder fra 2. august 2026, ifølge Europakommisjonens offisielle FAQ om artikkel 50.
Det finnes én enkelt tidsmessig nyanse som ikke må forveksles med en generell utsettelse: systemer som allerede var på markedet før 2. august 2026, har frist til 2. desember 2026 for å innføre den maskinlesbare merkingen etter artikkel 50.2. Dette vinduet gjelder bare den tekniske forpliktelsen og bare disse systemene. Den synlige merkingen etter artikkel 50.4, den du setter på når du publiserer, har ingen overgangsordning.
Og tidligere innhold merkes ikke med tilbakevirkende kraft: det som ble generert før 2. august 2026, krever ikke etterfølgende merking, ifølge den samme FAQ-en fra Kommisjonen. Det du genererer og publiserer etterpå, må merkes.
Digital Omnibus var en enorm kilde til forvirring sommeren 2026. Den utsatte store deler av regelverket for høyrisikosystemer til 2027 og 2028, og mange konkluderte med at «AI Act er utsatt». Artikkel 50 ble ikke utsatt. Jones Walkers analyse av Omnibus-avtalen oppsummerer det uten tvetydighet: 2. august gjaldt fortsatt.
Hvilke bilder må merkes, og hvilke må ikke?
Skillet går ikke ved «om en KI laget det», men ved om det ser ekte ut. Artikkel 3.60 definerer deepfake som bilde-, lyd- eller videoinnhold generert eller manipulert med KI «som ligner eksisterende personer, gjenstander, steder, enheter eller hendelser og som feilaktig kan få en person til å tro at det er ekte eller sannferdig» (teksten i artikkel 50 og definisjonene). Et portrett som ser ut som et fotografi omfattes; en tegneserieavatar gjør det ikke.
Det som overrasker markedsføringsteam mest: at personen på portrettet ikke finnes, fritar deg ikke fra plikten. Kommisjonens retningslinjer fra juli 2026 bruker et plausibilitetskriterium – om det kunne eksistere eller ha eksistert – slik at en realistisk fremstilling av en fiktiv, men naturlig fremstående person fortsatt er en deepfake, mens en sfinks som svever over Eiffeltårnet eller en drage som kjører bil faller utenfor fordi de strider mot naturen. Analysen fra learnframe om syntetiske programledere utdyper dette punktet med eksemplene fra retningslinjene.
| Hva du publiserer | Synlig merking ved publisering? | Hvorfor |
|---|---|---|
| Fotorealistisk portrett av en oppdiktet person (modell, kundeuttalelse, teamansikt) | Ja | Realistisk og plausibelt utseende: omfattes av definisjonen i art. 3.60 |
| Katalogfoto med en KI-generert menneskemodell | Ja | Samme tilfelle: ser ut som et ekte fotografi |
| Ekte ansikt retusjert eller erstattet med KI | Ja | Manipulasjon av en eksisterende person |
| Tegneserieavatar, flat illustrasjon, stilisert 3D-maskot | Nei | Er åpenbart syntetisk, får ingen til å tro at det er ekte |
| Karikert versjon av en ekte person | Nei (som deepfake) | Retningslinjene utelukker den fordi den ikke er realistisk |
| KI-generert bakgrunn eller himmel bak et ekte produkt | Avhenger av konteksten | Hvis den ikke fremstiller personer og ikke villeder om ektheten, normalt nei |
| Vanlig retusjering: nivåer, beskjæring, fjerning av støv | Nei | Art. 50.2 unntar assisterende standardfunksjoner for redigering som ikke endrer dataene vesentlig |

En advarsel om grensen for «bakgrunn»: retningslinjene behandler scenografielementer og karakterer hver for seg. Eksemplet de bruker er tydelig: en KI-generert bakgrunn i en film krever ikke opplysning, men en KI-generert skuespiller gjør det. Overført til en katalog: det virtuelle studioet bak produktet er én ting, personen som holder produktet er en annen.
Modellens tilbyder eller den som publiserer: hvem har hvilken forpliktelse?
Det er to ulike roller med to forpliktelser som ikke erstatter hverandre. Tilbyderen av det generative systemet må bygge inn den tekniske merkingen – signerte metadata og et umerkelig vannmerke – slik at innholdet kan oppdages. Den som tar i bruk og publiserer, må sette på den merkingen som en person kan se uten verktøy. Atferdskodeksen sier det eksplisitt: den som publiserer, kan ikke bare støtte seg på tilbyderens maskinlesbare merking.
Atferdskodeksen om åpenhet for KI-generert innhold ble publisert 10. juni 2026, Kommisjonen og KI-rådet erklærte den tilstrekkelig 8. og 9. juli 2026, og ved utgangen av juli 2026 hadde omtrent 190 organisasjoner signert den. Den er frivillig, men å signere den fungerer som dokumentasjon på etterlevelse av artikkel 50 nr. 2, 4 og 5. Kommisjonens endelige retningslinjer om rekkevidden av artikkel 50 ble avsluttet 20. juli 2026, etter et utkast publisert 8. mai 2026 (Reed Smith, juli 2026).
| Hvem | Forpliktelse | Grunnlag | Slik oppfylles den i praksis |
|---|---|---|---|
| Tilbyder av modellen eller genereringstjenesten | Maskinlesbar og oppdagbar merking | Art. 50.2 | Flerlagstilnærming: kryptografisk signerte metadata med tidsstempel + umerkelig vannmerke innebygd i pikselen som overlever sletting av metadata |
| Tilbyder | Tilgjengelig verktøy for gjenkjenning | Atferdskodeksen | Offentlig spesifikasjon, nedlastbar programvare eller API; gratis, med avgrensede unntak for små tilbydere, og alltid gratis for tilsynsmyndigheter, medier, faktasjekkere og forskere |
| Tilbyder | Interoperabilitet for gjenkjenning av vannmerker | Forpliktelse i kodeksen | Forpliktet dato: 2. februar 2027 |
| Den som publiserer (deployer) | Synlig opplysning om deepfakes | Art. 50.4 | Synlig merking, senest ved første eksponering, uten behov for tekniske verktøy |
| Den som publiserer | Opplysning om KI-generert tekst om saker av offentlig interesse | Art. 50.4 | Med unntak for menneskelig gjennomgang eller redaksjonell kontroll med påtatt ansvar |
Kilde for de tekniske tiltakene og fristene i kodeksen: DLA Pipers analyse av atferdskodeksen, juli 2026.

Det er en operativ konsekvens som ofte overses: pipelinen din ødelegger merkingen. Hvis du sender bildet gjennom en beskjæring, en omkomprimering til WebP, en nedskalering for CDN-et eller et hvilket som helst redigeringsprogram som skriver om filen, forsvinner de signerte metadataene. Det er derfor det andre laget finnes, vannmerket i pikselen. Men hvis publiseringsflyten din bevarer metadataene, er det enda bedre: det er laget et verifiseringsverktøy leser først. Sjekk hva CMS-et og CDN-et ditt gjør med bildenes metadata før du anser etterlevelsen som ivaretatt.
Hvordan merker du på et nettsted, en produktside eller en annonse?
Den praktiske regelen er én: merkingen må stå der den ses uten å lete, og senest ved første eksponering for innholdet. Atferdskodeksen foreslår ikon med akronymet «AI» som sentralt visuelt element – Kommisjonen har publisert et ikonsett til dette – og tillater å legge til en valgfri beskrivelse som «generert» eller «endret». Anbefalt plassering: øvre hjørne av bildet eller ved siden av overskriften.

Slik overfører du det til de tre stedene du publiserer:
På en nettside. Ikon lagt over hjørnet av bildet, med tilstrekkelig kontrast mot fotografiet. Hvis bildet er et hero-bilde i fullskjerm, ligger ikonet innenfor utsnittet, ikke i bunnteksten. Legg også notatet i alt eller i en synlig bildetekst: det hjelper skjermlesere og er det naturlige stedet for den lange setningen («bilde generert med kunstig intelligens»). Kodeksen krever at europeiske tilgjengelighetsstandarder følges: høy kontrast, kompatibilitet med skjermlesere og lydbeskrivelser der det er relevant.
På en produktside. Her er det kritiske punktet oversikten, ikke selve produktsiden. Hvis miniatyrbildet allerede vises i kategorirutenettet, må varselet følge med miniatyrbildet: den første eksponeringen skjer i oversikten, ikke når produktet åpnes. To implementeringer som fungerer: brenne ikonet inn i filen som leveres (det overlever all scraping, alle markedsplasser og sammenligningstjenester), eller tegne det med CSS over bildecontaineren i alle maler der det vises. Den første er mer robust; den andre er enklere å angre hvis regelverket endres.
I en annonse. Dette er det mest følsomme tilfellet, fordi formatet er kort, beskjæres per plattform og går gjennom en ad server som koder om. Legg ikonet inn i selve annonsematerialet, innenfor det sikre området i hvert sideforhold, og gjenta det hvis videoen er lang eller direkte: kodeksen ber om gjentakelse «med intervaller» i lang video og et muntlig varsel i starten for lyd. Ikke overlat varselet til annonseteksten (copy), som blir kuttet.
På en markedsplass eller en tredjepartskanal. Fyll ut feltet for KI-opplysning hvis plattformen har et – YouTube, TikTok, Meta og LinkedIn har hatt sitt en stund – og i tillegg behold ditt eget ikon i annonsematerialet. Plattformens felt oppfyller plattformens policy; ikonet oppfyller din forpliktelse etter artikkel 50.
En merknad om tone of voice: kodeksen krever ikke at du skriver en lang juridisk ansvarsfraskrivelse. Ikonet og, på det meste, to ord. Teamene som har prøvd å løse det med et avsnitt med liten skrift nederst, har endt opp med noe som ikke synes ved første eksponering, og det er nettopp det regelverket vil unngå.
Hva koster det å ikke merke?
Brudd på artikkel 50 ligger i mellomsjiktet av sanksjonsregimet: opptil 15 millioner euro eller 3 % av total global omsetning for foregående regnskapsår, det som er høyest. Slik fastsetter artikkel 99.4 i AI Act, som uttrykkelig nevner «åpenhetsforpliktelsene for tilbydere og idriftsettere i henhold til artikkel 50». Sjiktet på 7 % er forbeholdt forbudte praksiser, ikke en feil i merkingen.
| Sjikt | Høyeste beløp | Hva det gjelder |
|---|---|---|
| Forbudte praksiser (art. 5) | 35 mill. € eller 7 % av global omsetning | Manipulasjon, sosial skåring, forbudt biometri |
| Åpenhet etter art. 50 | 15 mill. € eller 3 % | Merking av syntetisk innhold og merking av deepfakes |
| Uriktige opplysninger til myndighetene | 7,5 mill. € eller 1 % | Falske eller ufullstendige opplysninger i pålegg |
I Spania er markedstilsynsmyndigheten AESIA. Det nasjonale sanksjonsregimet lå i utkastet til organisk lov for god bruk og styring av kunstig intelligens, godkjent av ministerrådet 26. mai 2026 og oversendt til Cortes, der det bortfalt 6. oktober 2026 da Cortes ble oppløst, uten å bli vedtatt (analyse av lovutkastet, 2026). Den europeiske plikten til å merke gjelder direkte fra august; det som gjenstår, er den nasjonale sanksjonsinnpassingen. Å planlegge ut fra antakelsen om at «i Spania gir de ikke bøter ennå» er et veddemål med kort utløpsdato.
Og det finnes en kostnad som ikke står i statstidende. Cints rapport publisert 20. oktober 2026 fant at 74 % av amerikanske forbrukere mener at merkevarer bør opplyse om bruk av KI i reklame. Studien The AI Ad Gap fra IAB, 2026 måler dessuten et oppfatningsgap som har blitt større: 82 % av reklameledere tror at generasjon Z og millennials ser positivt på KI-genererte annonser, mens bare 45 % av disse forbrukerne faktisk gjør det – 37 punkters avstand, mot 32 i 2024.
Unntakene finnes, men de er snevrere enn de ser ut
Artikkel 50 har tre utganger, og ingen av dem passer for en vanlig katalog eller kommersiell kampanje. Den mest siterte – den for verk som er «åpenbart kunstneriske, kreative, satiriske eller fiktive» – fjerner ikke opplysningsplikten: den reduserer den til å skje «på en passende måte som ikke hindrer visningen eller nytelsen av verket», for eksempel i rulleteksten. Og Kommisjonens retningslinjer ber om at den tolkes strengt.
De tre, én for én:
- Assisterende standardfunksjon for redigering (art. 50.2). Systemet som ikke endrer inndataene vesentlig, faller utenfor: fargekorrigering, støyfjerning, beskjæring. Det dekker ikke å generere en person fra bunnen av eller å bytte ut et ansikt.
- Åpenbart kunstnerisk, kreativt, satirisk eller fiktivt verk (art. 50.4). Redusert opplysningsplikt, ikke fravær av den, og i rulleteksten eller utstillingsnotatet. Ifølge analysen fra Reed Smith om de endelige retningslinjene er det i reklame bare «spesifikke situasjoner» som kvalifiserer som åpenbart kreative. En annonse er ikke fiksjon fordi den har et storyboard.
- Menneskelig gjennomgang eller redaksjonell kontroll (art. 50.4). Dette unntaket gjelder bare tekst om saker av offentlig interesse, og krever at en fysisk eller juridisk person tar det redaksjonelle ansvaret. Det gjelder ikke bilder: å gjennomgå et portrett før publisering fritar det ikke fra merking.
Sjekkliste: det som må være gjort denne uken
Hvis du publiserer syntetiske bilder i EU, er disse syv punktene det operative minimumet. Ingen krever et langt prosjekt; det som tar lengst tid, er kartleggingen.
- Kartlegg hvilke publiserte bilder som er syntetiske, og hvilke som inneholder personer med fotografisk utseende. Det er disse som skal merkes.
- Bestem ett enkelt signal – «AI»-ikonet fra Kommisjonen – og dokumenter det i merkevarehåndboken, med minstestørrelse, plassering og versjon for lys og mørk bakgrunn.
- Legg merkingen inn i malen, ikke i en manuell flyt: alt som avhenger av at noen husker det, vil svikte ved den tredje lanseringen.
- Sjekk kategorioversikten, karusellen og open graph: den første eksponeringen skjer der miniatyrbildet vises.
- Gjennomgå hva pipelinen din gjør med metadataene ved beskjæring, omkomprimering eller levering fra CDN.
- Spør genereringsleverandøren din om den har signert atferdskodeksen og hvilken merking den bruker; lagre svaret skriftlig.
- Registrer opprinnelsen til hvert bilde – prompt, dato, verktøy, ansvarlig som godkjente det – i et regneark eller i DAM-et. Det er beviset ditt hvis noen spør.
Vanlige spørsmål
Må jeg merke et KI-foto av en person som ikke finnes?
Ja, hvis det er fotorealistisk. At det ikke finnes en ekte person bak, er ikke det relevante: definisjonen i artikkel 3.60 i AI Act utløses når innholdet ligner noe som finnes eller plausibelt kunne finnes, og kan få folk til å tro at det er ekte. Et portrett som ser ut som et fotografi av en oppdiktet person oppfyller dette kriteriet ifølge Kommisjonens retningslinjer fra juli 2026.
Og hvis bildet mitt er en tegneserieavatar?
Det må ikke merkes som deepfake. En tegneserieavatar, en flat illustrasjon eller en åpenbart animert figur får ingen til å tro at bildet er et ekte fotografi, og retningslinjene utelukker dem uttrykkelig. Det finnes fortsatt maskinlesbar merking på tilbyderens side, men den synlige merkingen på nettstedet ditt er ikke obligatorisk for dette innholdet.
Er det nok at verktøyet setter på vannmerket?
Nei. Det er to uavhengige forpliktelser: den maskinlesbare merkingen er tilbyderens (art. 50.2) og den synlige opplysningen er den som publiserer sin (art. 50.4). Atferdskodeksen sier uttrykkelig at den som tar systemet i bruk, ikke bare kan støtte seg på tilbyderens merking.
Må jeg merke om bilder jeg publiserte før august 2026?
Nei. Kommisjonens FAQ presiserer at innhold generert før 2. august 2026 ikke krever etterfølgende merking. Når det er sagt: hvis du skal gjenbruke bildet i en ny kampanje, er den fornuftige avgjørelsen å merke det likevel: konsekvens i signalet er mer verdt enn besparelsen.
Hadde ikke Digital Omnibus utsatt alt dette?
Nei. Forordning (EU) 2026/1744, i kraft 27. juli 2026, utsatte store deler av høyrisikoregimet til 2027 og 2028, men lot artikkel 50 stå uendret med datoen 2. august 2026. Det eneste vinduet er det for teknisk merking etter artikkel 50.2 for systemer som allerede var på markedet før denne datoen, og det utløper 2. desember 2026.
Hva skal jeg skrive på merkingen?
«AI»-ikonet fra settet som Kommisjonen har publisert, synlig i øvre hjørne av bildet eller ved siden av overskriften, og eventuelt et ord som «generert» eller «endret». Det trengs ingen lang juridisk ansvarsfraskrivelse; det som trengs, er at den oppfattes ved første eksponering og at den er tilgjengelig.
Kan jeg få bot allerede nå i Spania?
Den europeiske forpliktelsen gjelder direkte fra 2. august 2026, og sanksjonssjiktet i AI Act for artikkel 50 går opp til 15 millioner euro eller 3 % av global omsetning. Det nasjonale lovutkastet som konkretiserte AESIAs virksomhet, bortfalt 6. oktober 2026 da Cortes ble oppløst, noe som påvirker evnen til å ilegge økonomiske sanksjoner i Spania, ikke at forpliktelsen gjelder.
Gjelder dette bilder jeg bare bruker internt?
Artikkel 50.4 utløses ved publisering eller når innholdet gjøres tilgjengelig for personer. En intern mockup, en designprototype eller en presentasjon som ikke forlater selskapet, er ikke publisering. Så snart det samme bildet havner på nettet, i en annonse eller på en produktside, gjelder forpliktelsen.
Generer portrettet og vit hva du skal opplyse om
Merking er ikke et argument mot syntetiske bilder: det er betingelsen for å bruke dem uten ubehagelige overraskelser. Og riktig flyt er den samme som alltid, med ett ekstra steg på slutten: bestem hvilken person du trenger, generer den, og sett på signalet når du publiserer. Hos AIsToHire bygde vi aiPortrait nettopp for den første delen av den flyten: du beskriver personen – kjønn, alder, etnisitet, trekk, hud, hår – og velger mellom 27 antrekk med uniformer fra 7 sektorer, 21 bakgrunner og scener, 4 belysningsopplegg og 9 visuelle stiler, med 14 redigeringsverktøy for å endre klær, bakgrunn eller frisyre uten å begynne på nytt, og eksport i PNG, JPG eller WebP opptil 4K. Ingen poserte for disse bildene, så det er ingen bildrettigheter å forhandle om; det som finnes, fra august 2026, er en merking som må settes på. Hvis du setter opp flyten, start med verktøyet for fotorealistiske portretter av personer som ikke finnes og legg «AI»-ikonet inn i malen med en gang.
Lag portretter med aiPortrait og publiser dem med full oversikt over hva som må opplyses
Lag portretter med aiPortrait og publiser dem med full oversikt over hva som må opplysesLes videre
Se alle innlegg →
Bilder av personer som ikke finnes: slik lager du realistiske portretter uten bildrettigheter

Krangle på WhatsApp eller snakke om det i person: hva vitenskapen sier om parkonflikter via meldinger

Tankekart, begrepskart og disposisjon: forskjeller og når du bør bruke hver av dem
